Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner av alle raser (23% av alle krefttilfeller). I de fleste tilfellene rammer brystkreften kvinner som er over 50 års alder. Ifølge beregninger av livtidsrisiko får hver åttende kvinne brystkreft.
Kirurgisk inngrep er ofte den første metoden som anvendes til å behandle brystkreft. Det finnes flere kirurgiske alternativer i henhold til stadium av kreft og pasientens ønsker.
Brystbevarende kirurgi – en prosedyre der kirurgen fjerner bare svulsten og en liten mengde av brystvev. På engelsk kalles denne behandlingen lumpectomy. Ofte trenges det også strålebehandling etter fjerning av svulsten.
Mastektomi – fjerning av hele brystet.
Kryoterapi – i dag brukes som en eksperimentell metode for å behandle brystkref. Under denne prosedyren brukes det ekstrem kulde på kreftcellene for å fryse og ødelegge dem.
Fjerning av lymfeknute – en tilleggs prosedyre som utføres samtidig med fjerning av svulsten eller fjerning av brystet. Den må utføres når brystkreft har spredd seg til lymfeknuter i armhulen
En studie om psykologiske effekter av mastektomi avslørte at kvinner som mister brystene opplever redusert selvfølelse og selvtillit. Brystene er mer enn bare kroppsdel. Friske bryster regnes som et symbol av kvinnelighet og seksualitet. I tillegg er de særlig viktige for hver kvinnes selvtillit og psykisk helse.
Dette er en type kirurgi utviklet for å gjennopprete brystene etter mastektomi eller etter fjerning av svulst. Brystrekonstruksjon kan utføres enten samtidig med fjerning av kreft eller senere. Det finnes flere metoder av brystrekonstruksjon, som omfatter brystimplantater, brystrekonstruksjon med fri lapp av eget vev eller en kombinasjon av begge metoder.
Brystrekonstruksjon med implantater – kirurgen setter implantatet enten inn i hulen som står igjen etter fjerning av brystvev eller under brystmuskelen.
Brystrekonstruksjon med fri lapp av eget vev – dette er en type brystrekonstruksjon der det brukes pasientens eget vev til å gjennopprette brystet. Lappen som brukes ved denne prosedyren kan være en bit av hud, fett eller muskel, men den må ha egen blodtilførsel. Denne biten kan hentes fra magen, ryggen, baken eller lårene. Det finnes flere måter av brystrekonstruksjon ved hjelp av eget vev.
TRAM (transverse rectus abdominis myocutaneous) lapp – vevet til det nye brystet tas fra nedre mageregionen (Fig.1). TRAM lappen består av hud, fett, blodårer og magemuskler. Ordet «myocutaneous» betyr «av hud og muskel». I tillegg gir denne prosedyren den samme effekten som mageplastikk.
Latissimus dorsi lapp – vevet til det nye brystet hentes fra den øvre delen av ryggen (Fig.2). Vanligvis brukes det også implantater under denne prosedyren. Lappen blir sydd inn under huden. Da lager kirurgen en lomme og setter implantatet i den.
De to typene av brystrekonstruksjon nevnt ovenfor er de mest vanlige. Andre metoder for brystrekonstruksjon med eget vev trenger avanserte mikrokirurgiske teknikker og er bare tilgjengelige på spesialiserte medisinske sentre. Disse prosedyrene omfatter:
I henhold til tidspunktet når det utføres klassifiseres brystrekonstruksjon som:
Primær rekonstruksjon – utføres samtidig med fjerning av svulsten. Denne metoden passer godt for pasienter som ikke trenger strålebehandling.
Trinnvis rekonstruksjon – denne typen anbefales for pasienter som trenger strålebehandling etter kirurgisk fjerning av svulsten. Brystrekonstruksjon utføres i to trinn for å beskytte det gjenopprettede brystet fra påvirkning av stråling. Stråling kan forårsake at fettvevet som brukes for å danne det nye brystet krymper seg. Dessuten kan den deformere brystimplantater og dette kan føre til noen smerter. I det første trinnet av brystrekonstruksjon brukes det en vev ekspander (Fig.3). Dette er et midlertidig implantat som holder brystets hud og bevarer rom mellom brystets vev til det andre trinnet. Det andre trinnet utføres når strålebehandlingen er ferdig. Kirurgen fjerner ekspanderen å setter det permanente implantatet inn.
Sekundær rekonstruksjon – denne typen anvendes oftest når kvinnen ikke hadde mulighet til brystrekonstruksjon på det tidspunktet mastektomi ble utført.
Det er normalt å føle tretthet, smerte eller ubehag i flere uker etter operasjonen. Vanligvis anbefales det at pasienten blir på sykehuset for 4-7 dager eller lenger.
Da utarbeider fysioterapeut en individuell treningsplan. Øvelser velges i henhold til typen av kirurgi.
Videre er det veldig viktig å ta godt vare på brysthuden. Vanligvis heler såret innen seks uker etter operasjonen. De fleste kirurgene anbefaler å massere huden med kremer og oljer. Arret blekner innen 18 måneder. Men noen ganger kan det ta inntil to år for arrene å krympe seg og blekne.
Pasienter kan gå tilbake til de fleste hverdagsaktiviteter innen seks uker etter brystrekonstruksjon.
Vi hører ikke ofte om brystkreft hos men fordi dette er ganske uvanlig. Men selv om vanligvis henger brystkreft som et damoklessverd over kvinner, noen ganger rammer den også men. Videre har antallet tilfeller av brystkreft hos menn vokst i de siste tiårene.
Dessuten i de fleste tilfellene er det 60-70 år gamle men som diagnoseres med brystkreft. Statistikken avslører at brystkreft rammer 1% av mannlig befolkning.
Selv om men ikke har bryster som kvinner, deres bryst er dannet av de samme vevene. Som følge av dette er årsaker, symptomer, diagnosering og behandling av brystkreft de samme for begge kjønn.
Vanligvis anvendes det mastektomi for å behandle brystkreft hos men. Etter mastektomi utføres det også brystrekonstruksjon.