Nordesthetics svarer på spørsmålene dine: Sting

1) Hva slags sting bruker vi på klinikken vår?

Stingene er enten selvoppløselige eller ikke oppløselige, samt enten monofilamente (én tråd) eller multifilamente (vridd eller flettet).

Ved ansiktsløft er det kirurgen som velger stingene, da disse har en tendens til å være individuelle. Noen ganger bestemmer kirurgen seg for å la være å bruke selvoppløselige sting på grunn av at huden er for tynn. Metallstifter kan brukes der hvor hodet har hår, og disse må også fjernes etter 7-14 dager.

2) Hvorfor kommer selvoppløselige sting opp til overflaten og hvordan behandle dem?

Prosessen ved oppløsning av sting i huden tar opptil flere måneder, og ved tilfeller der blodtilførselen er utilstrekkelig ved utkanten av huden, kan stingene noen ganger komme opp til overflaten. I slike tilfeller må stingene trekkes og klippes unna langs huden, og såret må undersøkes av kirurgen som utførte operasjonen eller fastlegen din.

3) Hvordan skal jeg behandle såret etter operasjonen?

Vanligvis må du dekke såret med en brun spesialteip i 3-4 uker etter operasjonen. Den må byttes hver femte til sjuende dag og kan brukes over en lengre periode dersom dette er nødvendig.

Dersom såret er tørt etter du har fjernet teipen, kan du vaske det med såpe og rennende vann.

4) Hvordan kan jeg vite at såret er infisert?

Rødlig hud, høyere kroppstemperatur eller feber, hevelse, lokal smerte (spesielt dersom dette ikke har oppstått tidligere) kan alle være tegn på infeksjon. I dette tilfellet må pasienten ta kontakt med klinikken og fastlegen sin umiddelbart.

5) Hva kan påvirke helingsprosessen?

Helingsprosessen avhenger avgjørende av type operasjon, individuell blodtilførsel, fysisk aktivitet, diverse risikofaktorer, kroppens reaksjon på stingene, samt hudhygiene og pleie av såret. For eksempel, dersom huden i sårområdet blir strukket i forbindelse med fysisk aktivitet i løpet av de første ukene av helingsperioden, kan dette ha enorm påvirkning på helingsprosessen i negativ forstand.

Helingsprosessen er mer komplisert for røykere eller tidligere storrøykere, for diabetikere, for pasienter med enkelte systemiske bindevevssykdommer, overvektige pasienter og for pasienter med  betydelig anemi.