Brystforstørrelse kan utføres på grunn av ulike årsaker – prosedyren anvendes både ved rekonstruksjon etter mastektomi og i kosmetisk hensikt. I dag finnes det flere forskjellige metoder for brystforstørrelse. Det er umulig å si hvilken er den beste. Alle metoder har sine fordeler og ulemper så vi kan bare sammenligne dem og etter en konsultasjon med kirurg må hver kvinne selv bestemme hvilken passer best til henne.
Brystimplantater produseres fra kunstige materialer – silikon (flytende plast) eller sterilt saltvann. Kvinnen må være minst 18 år gammel for å kunne få implantater fylt med saltvann og minst 22 år gammel for brystforstørrelse med silikonimplantater.
Prosedyren utføres under full narkose (pasienten sover og føler ingen smerte). Det hele kan arrangeres som dagkirurgi eller kvinnen kan overnatte på klinikken. Kirurgen lager snitt under bryster, under armer og rundt brystvorter. Implantatet settes inn under brystmuskelen. Etterpå lukkes snittene med suturer eller kirurgisk tape.
Selv om dette er en kosmetisk operasjon det kan oppstå noen komplikasjoner, for eksempel smerter i bryster, blødning, infeksjon og arrdannelse. Videre kan brystene bli usymmetriske eller det kan oppstå endringer i utseende av areola og brystvorter. Vanligvis blir det også vanskeligere å utføre mammografi og amme etter brystforstørrelsen.
Silikonimplantater er mer populære enn implantater fylt med saltvann fordi de ligner mer på naturlige bryster men de er også mer farlige hvis det oppstår en lekkasje. Ved implantater med saltvann er det lettere å legge merke til en ruptur. Brystet blir mindre fordi kroppen suger opp væsken som lekker ut, mens rupturer av silikonimplantater forblir ubemerkede. Derfor må kvinnen ta en magnetresonanstomografi hvert annet år. Implantater med saltvann fylles etter operasjonen, derfor blir snittet mindre og kvinnen kan bestemme seg for å endre bryststørrelse uten ytterligere kirurgi.
I dag kan man ta litt vev fra pasientens kropp og flytte det fra ett sted til et annet. Dette kan anvendes i en annen type brystforstørrelse, hvor det brukes pasientens eget fett som tilføres stamceller. Denne prosedyren kalles også noen ganger for fettinjeksjon. I noen tilfeller kan man også bruke slike vev som muskler men vi skal bare omtale prosedyrer med eget fett som er mer populære innen kosmetisk kirrurgi, mens andre vev brukes oftere ved brystrekonstruksjon.
Det finnes tre hovedmetoder for brystforstørrelse med eget fett. Den første er prosedyren med eget fett som er tilført stamceller. Under denne metoden er det nok med en operasjon, fordi brystet beholder hovedparten av volumet. Den andre typen som kan anvendes er bruk av eget fett med konsentrerte stamceller. Det kan behøves å tilføye litt fett etter prosedyren, men betydelig del av volumet beholdes. Det siste alternativet er vanlig overføring av fett. Under denne prosedyren setter man inn uendret fett (uten tilførte stamceller). I dette tilfellet beholdes det bare en liten del av volumet i en lengre periode og det er nødvendig og utføre ytterligere tilføyelser men selve prosedyren er billigere.
Noen av forskere hevder at bruk av eget fett er bedre fordi det settes ingen fremmedlegemer i kroppen. På den annen side er brystimplantatene bedre utførsket og det ble ikke påvist at de forårsaker større risiko for systemiske sykdommer. Etter å ha utført en undersøkelse hevder tyske plastiske kirurger at begge pasientgrupper var fornøyde med resultater og forekomst av komplikasjoner lå på omtrent samme nivå.
Når man injiserer fett i brystet lages det ingen snitt og det anvendes lokalbedøvelse, men brystet kan bare forstørres med en eller i sjeldne tilfeller to BH-størrelser. En annen ulempe med bruk av fettceller er at de må få blodtilførsel når de insjiseres i brystet, men det får ikke alle av dem, derfor blir noen fettceller resorbert av kroppen. Denne typen brystforstørrelse gir en mer naturlig, mykere følelse, men formen blir ikke så rundt. Hver kvinne må spørre råd hos kirurgen sin og velge typen av brystforstørrelse selv.
Man må også legge merke til at brystimplantater er ikke livsvarige. De endrer utseende med tiden og det kan kreves kirurgiske korreksjoner og medisinsk pleie.