Serom er en unormal ansamling av sårvæske som noen ganger dannes etter en operasjon. Den er særlig vanlig etter større inngrep som mastektomi, brystforstørrelse, mageplastikk og kropps- eller ansiktsløft. Vanligvis går serom over av seg selv innen et par uker. Men væskeansamlingen strekker huden slik at den blir hengende og dette forårsaker ubehagelige opplevelser og angst, sammen med lengre rekonvalesenstid, lengre opphold på sykehus, flere besøk hos legen og større operasjonskostnader. Det er flere ulike faktorer som påvirker dannelsen av serom men deres rolle i patogenesen varierer for hver pasient. For å kunne forebygge og behandle seromdannelse er det veldig viktig å forstå hvordan det oppstår.
Patofysiologi ved dannelse av seroma er fremdeles ikke utforsket fullt men lekasje fra lymfeårene er trolig hovedårsken til samlingen av lymfevæske. Men de fleste mener at serom er mer enn bare ansamling av serum. Den oppstår sannsynligvis på grunn av akutt inflammatorisk eksudasjon. Under operasjon traumatiseres det omkringliggende vev, lymfe- og blodårene. Som en reaksjon til traume oppstår det en betennelse på operasjonsstedet. Med andre ord oversvømmer kroppen med lymfe som forårsaker smerte og hevelse etter et kirurgisk inngrep. Noen ganger blir også kanalene skadet, derfor begynner lymfen å samle seg i stedet for å renne bort og dette fører til dannelsen av serom.
Pasientene burde ta hensyn til risikoen for seromdannelse. Vanligvis oppfordres de til å overvåke operasjonsstedet for abnormiteter og komplikasjoner. Til tross for at serom ikke er veldig farlig kan den likevel føre til alvorlige komplikasjoner som hudnekrose, vanskelig sårheling, infeksjon, predisposisjon for sepsis og lymfødem. Dannelse av serom kan også påvirkes av slike faktorer som alder, vekt, diabetes og høyt blodtrykk.
Mageplastikk er en av prosedyrene som kan føre til dannelse av serom. Ifølge studier varierer antall av serom tilfeller etter mageplastikk fra 5% til 50%. Det er også lagt merke til at noen pasienter er mer utsatte for denne komplikasjonen. Serom kan dannes på grunn av store snitt i magehud og forstyrrelser i vaskulære og lymfe kanaler.
Mastektomi er en annen operasjon som følges av risikoen for seromdannelse. Tilstanden oppstår i 15% – 81% av tilfeller. Den viktigste faktoren som påvirker forekomst av serom ved bryskirurgi er i hvilken antall og omfang omfatter operasjonen lymfeknuter i armhulen. Inngrepet ved mastektomi og fjerning av lymfeknuter i armhulen blir ganske stor og skader flere blod- og lymfeårer. Akkurat dette fører ofte til dannelse av serom. Etter mastektomi velger noen pasienter å utføre kirurgisk brystrekonstruksjon og en av de mest populære metodene er latissimus dorsi prosedyre (rekonstruksjon med stilket lapp som hentes fra ryggen). Men ifølge en studie som undersøkte pasienter som fikk utført brystrekonstruksjon med latissimus dorsi lapp fra 1998 til 2003 opplevde 47 % av dem serom.
Et stort antall kirurgiske metoder og teknikker ble anvendt for å redusere dannelsen av serom. Små serom som ofte er umerkelige går vanligvis over av seg selv, men uten behandling kan noen av dem forkalke seg og danne harde knuter. Større seroma må suges ut med nål gjentatte ganger, mens i vanskelige tilfeller kan det være nødvendig og sette inn dren. Serom som blir infisert kan behøve behandling med antibiotika eller i sjeldne tilfeller et kirurgisk inngrep. Imidlertid er forebyggelse den beste måten å behandle serom og drenering er en av de mest vanlige metodene for å forebygge denne tilstanden. Kortvarig bruk av dreneringssystem reduserer eller forebygger helt forekomst av serom sammenlignet med tilfeller hvor drenering ikke brukes i det hele tatt. Kompresjonsbandasje er også en ganske vanlig metode som noen kirurger bruker for å forebygge serom.